Tittelen kan fungere som et bilde på det kunstige som langsomt blir en del av det naturlige.
Samtidig er den et bilde på de stadig pågående organiske prosesser i planter og annet liv.

Hver video starter med samme motiv: En skjærefjøl ligger på et bord. Etterhvert kommer hender, redskaper og kjøtt inn i bildet. Kjøttet må først tas ut av plastemballasjen – så starter redskapene og hendene langsomt å forme kjøttet. Til slutt ligger det en kjent tegneseriefigur på fjølen. Den er laget av kjøttet til det dyret som den representerer; Nasse Nøff i svinekjøtt, Donald i andekjøtt, reinsdyret Rudolf i reinsdyrkjøtt o.s.v.

Kjøttet som vanligvis ligger ferdig oppdelt og innpakket i frysedisken gir oss en påminnelse om hvor det kommer fra. Tegneseriefigurene som vanligvis er søte og barnevennlige personligheter, har blitt til rått kjøtt som kan fortæres. Jeg tar meg lov til å “leke med maten” og lette alvoret som henger over dødt kjøtt.

Det er likevel noe som kan virke kjent ved de flytende objektene. De har metallisk overflate og selv om det er utydelig hva slags funksjon de har, kan designen og detaljene minne om gjenstander vi er avhengige av i hverdagen. De tilhører den elektriske, teknologiske eller maskinelle gruppen av bruksting. Selv om gjenstandene virker fremmede i illusjonen av et akvarium, har de en overraskende tilhørighet når man betrakter form og overflate. Designen ligner naturen.

Illusjonene i arbeidet spiller begge på hvordan en ønsket bit av naturen hentes inn for å pynte opp tilværelsen. Den kontrollerte designen og utvelgelsen – akvariet som et prydobjekt eller naturinspirert design av bruksgjenstander – kan avsløre noe kunstig i vårt forhold til naturen.

I hvert av spillene i mellom er bildene på brikkene hentet fra et hverdagslig gjøremål; vaske ansiktet, kle på seg, spise. Hvor enn du flytter brikkene, vil du ikke finne den ene løsningen hvor brikkene danner et sammenhengende bilde.

Derimot finnes det et tekstlag under bildelaget. Målet i disse spillene er å lese ordene og forstå meningen som kommer frem i mellomrommene. Målet er undringen over betydningene som ligger under og om de sammen kan danne en meningsfull helhet.

I vårt samfunn kan det oppleves som tabu å være mentalt syk. Samtidig er det noe allment humoristisk og veldig underholdende i påminnelsen om all galskapen som finnes.

ICD 10 er navnet på en internasjonal statistisk klassifikasjon av sykdommer og relaterte helseproblemer. Den gir en oversikt over psykiske lidelser og hvilke symptomer som kjennetegner de ulike lidelsene. Katalogen blir brukt av leger og psykologer til hjelp for å stille diagnose. Jeg har hentet ut bruddstykker av setninger som angir symptomer på psykiske lidelser. Subjektet i setningene er fjernet slik at det kun står igjen beskrivelser av menneskelige reaksjoner.

Tatt ut av sin sammenheng, virker kanskje ikke disse reaksjonene så sykelige lenger. Jeg kan kjenne meg igjen i flere av dem og må av og til trekke på smilebåndet av alt det irrasjonelle og absurde som hører med til å være menneske.

I dette prosjektet vil jeg synliggjøre og ufarliggjøre det skjulte ved disse lidelsene – her forsøker jeg å åpne for en betraktning av det unormale som noe allment og menneskelig. Å virke kan også bli forstått som å være tilstede eller å ha kontakt med seg selv. Noen ganger spør jeg meg hvem som virker best, de som reagerer eller de som ikke reagerer.

På skiltene har jeg angitt hvor i katalogen tekstene er hentet fra. Slik kan tekstene fremstå som bibelsitater eller som visdomsord. Jeg hang opp skiltene ulovlig i Trondheim by – en handling som symboliserte et brudd med det som er akseptert og normalt i det offentlige. I løpet av noen dager var alle skiltene fjernet.