Tittelen kan fungere som et bilde på det kunstige som langsomt blir en del av det naturlige.
Samtidig er den et bilde på de stadig pågående organiske prosesser i planter og annet liv.

Ordene og setningene man finner i tegningene, har også lag av betydning: Noe tydelig og konkret – samtidig noe mer uklart og mangetydig.

Det som er vanskelig å måle eller plassere får stå på lik linje med det som er målbart og eksakt definert. Slik vandrer assosiasjonene og tanker flettes inn i hverandre – som motsvar til et ensidig og klart sannhetsbilde.

Figurene er plassert i ulike hverdagssituasjoner. I alle situasjonene tenker figuren at den ikke føler seg hjemme og uttrykker på ulike måter at livet oppleves regissert.

Tegneseriefigurenes tanker speiler en opplevelse av å føle seg fremmed. Samtidig kan tankene leses som figurenes refleksjoner over at de bare eksisterer i fiksjonsverden.

Disse makabre overgrepene blir skildret i et tegneseriespråk hvor karakteren blir okkupert og tilintetgjort igjen og igjen. Det antydes brutale opplevelser av identitetstap i de spill som foregår mellom mennesker.